Etter en meget spesiell utstilling der Cindy Sherman stilte ut bilder av mange forskjellige situasjoner, fikk vi i oppgave å ta et kunstportrett inspirert av henne. Jeg satte meg ned og fikk tusen ideer i hodet, der mange virket lite sansynlige å få til. Jeg endte likevell med noen ideer og fikk ei venninne til å hjelpe meg.

Bilde nummer 1) Alle mine ideer endte opp med å prøve å få til et kaldt bilde. Dette bildet kom egentlig bare da vi testet kameraet og mens jeg skiftet. Jeg syntes fortsatt det var litt kult på grunn av de kalde fargerne mot de røde leppene. Også syntes jeg formene ved kragebena ble litt spennende.
Blikket ser noe forvirret ut, og skaper en slags følelse om utilpasshet og lengsel.

Bilde nummer 3) Dette bildet var et mer planlagt bilde der vi stilte oss opp under en gatelykt i en park. Problemet her er mye mørke og skygger. Likevell syntes jeg settingen er kul og at det skaper en slags mystikk. Jenta ser bak seg som om hun rømmer fra noe. Kanskje noen er bak henne og leter etter henne.
Bilde nummer 3) Dette ble altså mitt vinnerbilde som til slutt kom på trykk. Formen på hodet i forhold til kroppen syntes jeg gir den luftigheten et bilde trenger, og det lille mellomrommet på håret gir en naturlig "flow". Grunnen til at jeg satt bildene sammen slik var for å få bilde noe større. Jeg har redigert det på en måte slik at det ble litt lite. Uansett syntes jeg det var kult å sette de sammen sånn, slik at jeg skapte innelukken følelse selv om jenta på bildet ser litt vekke ut.


